søndag 22. november 2009

Normert sykemelding?

1 av 4 oppgir å ha vært sykemeldt det siste året, dette koster samfunnet flere milliarder i året. Statsministeren prøver å mobilisere partene i arbeidslivet for å redusere sykefraværet. Et interessant trekk er jo at AP igjen provoserer sitt eget fagforbund LO, som går til frontalangrep mot regjeringen. Igjen kommer det frem en tydelig splittelse blant regjeringspartiene som ikke er enige om tiltak og virkemidler. Farse, drama eller komedie? Stryk det som ikke passer!

Jens sikter mot den svenske modellen, med et sterkt element av statlig styring i sykefraværsordningen. Dette er en modell som fortsatt er under utprøving, og som mange arbeidsgivere, arbeidstaker og kvalifisert medisinsk personell er svært kritiske til. Men Norge må likevel følge i svenskenes fotspor. Hva er det med politikere som tror de kan vedta hvor lang tid det tar å bli frisk fra ulike sykdommer og plager?

Normert sykmelding skal innføres i Norge for å redusere sykefraværet, og en større andel av kostnadene skal overføres på arbeidsgiverne. Fra den svenske modellen finner vi en oversikt over hva politikerne har vedtatt for å overprøve legenes vurderinger. Denne oversikten over anbefalt antall sykemeldingsdager viser at graviditetskvalme kvalifiserer til inntil 2 måneders sykemelding deretter gradert sykemelding, i motsetning til brystkreft som ikke anses mer alvorlig enn at du kan gå tilbake på jobb igjen allerede etter 3 uker. Etter en operasjon for hjerteinfarkt får du inntil 4 ukers sykemelding. Lett depresjon gir ingen rett til sykepenger. Finnes det noe som helst fornuft i dette? Min oppfatning er at diagnoser ikke kan generaliseres og friskmelding kan ikke vedtas. Vi må ha tillitt til at legene er best egnet til å vurdere hvert enkelt individuelle tilfelle sammen med sin pasient.

Et annet spesielt trekk ved den svenske ordningen, sammenliknet med de fleste andre land, er at det ikke finnes noen øvre grense for hvor lenge sykepenger kan utbetales. Er dette tiltak vi mener bidrar til å redusere sykefraværet og redusere kostnadene ved sykelønnsordningen? Vi ser at sykefraværet blant gravide kvinner er kraftig økende, hvorfor prøver vi ikke heller å gjøre noe konkret med slike tilfeller? Det har aldri vært noen sykdom å være gravid, likevel blir stadig flere sykemeldte under svangerskapet. Lite tilsier at fysisk arbeidsbelastning er blitt større med årene.

Et unikt tiltak i Norge har tidligere vært bruken av aktiv sykmelding. Dette har også myndighetene strammet inn, og erstattet med avventende sykemelding. Nå viser det seg at bare 11% av alle sykemeldinger har benyttet seg av avventende sykemelding, og bare halvparten av disse opplevde at den med tilrettelegging førte til at man unngikk sykemelding. Suksess eller fiasko? Stryk det som ikke passer!

Igjen viser dette et desperat tiltak fra politikere som mangler tistrekkelig kunnskap og innsikt. Sykdom og årsak til sykdom handler om så uendelig mye mer enn normert sykemelding!

Hilsen Ine

søndag 1. november 2009

Tidsklemma

Tid er et resultat av prioriteringer tenker jeg. Så vidt jeg vet har vi har alle samme tid til rådighet, men vi velger å fylle den med ulikt innhold. Døgnet har uansett ikke mer enn 24 timer for noen av oss, enkelte klarer likevel å få langt mer ut av livet enn andre. Klokken tikker og går, men tiden er noe som kommer!

Hvor mange er ikke konstant utsatt for dårlig tid, har det alt for travelt og ikke tid til det ene eller det andre. De har ikke heller ikke tid til å ta vare på helsa, trene, pleie venner og familie eller være sosiale. Min fysioterapeut har en plakat på sitt behandlingsrom med følgende kloke visdomsord: ”Dersom du ikke avsetter tid til trening, vil du før eller siden måtte avsette tid til sykdom”. Jeg tenker at trening eller fysisk aktivitet er en bevisst prioritering eller nedprioritering på lik linje med alt annet. Trening gir overskudd og energi, bedre helse og mer kvalitetstid for meg.

For mange av oss har det blitt status å leve hektisk, ha det travelt og ikke ha tid. Vi tenker kanskje ikke alltid like mye på konsekvensene. Det å gi uttrykk for at du ikke har tid, kan faktisk også være sårende for andre. Enten fordi det kan få den andre til å føle seg nedprioritert og ikke viktig nok, eller det kan være med på å forsterke følelsen av utilstrekkelighet.
Samtidig er det viktig å respektere at vi må få lov til selv å velge hvordan vi ønsker å prioritere vår egen tid. Dette er et resultat av valg vi tar ut fra våre egne individuelle behov. Derfor er det også mitt valg om jeg vil leve med konstant dårlig tid eller ikke tenker jeg. Jeg ønsker ikke lenger å bruke energi på alt jeg ikke har tid til. Jeg har jo like mye tid som alle andre, jeg prioriterer bare annerledes. Jeg har likevel rett til å si at jeg velger annerledes, det å prioritere noe betyr gjerne at jeg må velge bort noe annet.

Jeg ønsker å ha et mer bevisst for hold til hva jeg velger bort, og hva jeg velger å bruke tiden og livet mitt på. Akkurat nå trenger jeg å bruke mer tid på studier, men hva skal jeg velge bort? Har behov for å tenke litt mer på dette kjenner jeg…..

Ha en fortsatt fin søndagkveld!

Hilsen Ine