søndag 13. september 2009

Bare de som tar sjansen på å gå for langt....

Bare de som tar sjansen på å gå for langt, kan finne ut hvor langt det er mulig å gå (T.S. Eliot)

En utrolig god beskrivelse av livet! Vi lager selv våre begrensninger basert på egne valg. Den barnslige naiviteten og nysgjerrigheten erstattes etter hvert med visdom og livserfaringer. Erfaringer som gjør at varsellampene tennes, kritisk sans utvikles, konsekvenser veies og begrensningene vinner kampen over mulighetene.

Hva hvis?? Kjenner ofte dette ramler ned i hodet mitt - hva hvis jeg velger å prioritere annerledes, velger bort noe, eller kan finne andre og ennå bedre alternativer. Jeg ”safer”, og velger trygget for å skjerme meg selv. Fordi jeg ”safer” finner jeg heller ikke ut hvor langt det er mulig å gå.

Hadde livet vært annerledes om jeg fjernet alle forbehold, turte å ta sjansen, gikk litt lenger, risikerte å bli avvist eller ikke lykkes? Heldigvis blir ikke alle bekymringer noe av, men mange gleder kan også passere. Jeg mener det er viktig å leve i nuet, samtidig er det så vanskelig. Tenker at jeg skal prøve lytte mer til magefølelsen min, og ikke la intellektet til enhver tid overstyre det som intuitivt kjennes riktig eller galt her og nå. Intuisjonen åpner for nye muligheter og færre begrensninger.

En vakker dag skal jeg nok ta sjansen på å gå for langt jeg og:)

God søndag!
Hilsen Ine

lørdag 12. september 2009

Erna fikk min stemme….

Ikke det at akkurat min stemme forandrer Norge, men den gjør kanskje en forandring likevel?! Først hadde jeg faktisk ikke tenkt å stemme. Utrolig demotiverende å høre alle politikere som avbryter hverandre med ufine taktiske og beregnende angrep. Hvem vil egentlig det beste for Norge? Og hvorfor skal vi stole på dem nå i valgkampens hete, mens det gang på gang viser seg at de bryte valgløfter i fleng når de kommer i posisjon?

Jeg har virkelig kjent etter… og innerst inne er mine verdier og grunnleggende holdninger nærmest Høyre, i år som tidligere år. Dette på tross av at jeg er uenig i mye, enkeltsaker, vaklende strategi, og uklare prioriteringer. Men OK Erna, det skal du ha… du står på ditt og budskapet er langt tydeligere enn før. Det har faktisk skjedd en endring med henne siste halvåret. Og hvilke andre alternativ har vi? Helt utenkelig for meg!

Skulle gjerne satt sammen en regjering av kompetente individer med allsidig bakgrunn og erfaring, som jobbet fra sak til sak til det beste for landet og samfunnet. Gjerne på tvers av partitilhørighet. Min ønske-regjering kan gjerne inkludere både Jonas G. Støre, Olaf Thommessen, Frederic Hauge og Per-Kristian Foss.

Så… forhåndstemme er avgitt og jeg er komfortabel med MITT valg. Håper også flere med meg sitter igjen med samme følelsen på mandag kveld!

Godt valg!
Hilsen Ine

mandag 7. september 2009

Ledelse makt og mening

Grubler over hvilket tema jeg skal skrive om i oppgaven min?! Vanskelig å definere en problemstilling for avsluttende masteroppgave. Trenger inspirasjon for å komme i gang....

Tema er ledelse og maktformer. Ledelse i et eksistensialistisk perspektiv åpner mange muligheter, men hvordan spissformulere en god problemstilling som engasjerer og kan tilføre ”noe nytt”? Kjenner at jeg må skrive om noe jeg brenner for, og som kan undersøkes nærmere gjennom en kvalitativ analyse. Sitter og smaker litt på forhold som narsissisme – faren for grandiositet og egosentrisme vs karismatisk, verdibasert ledelse. Finnes mye spennende her å undersøke nærmere.

Maktspill og interessekonflikter er mer klassiske lederutfordringer. Etiske betraktninger og moralfilosofi er det skrevet mye om, men fortsatt er det like aktuelt. Dialogens ferdigheter, hvordan språk og retorikk er makt, narrasjoner, impression management og kulturbygging kan også bygge opp under interessante problemstillinger.

Jeg må også ta hensyn til behovet for relevante informanter og tilgang på data. Egen arbeidsgiver kan synes praktisk, men jeg tenker det blir feil i en slik oppgave som skal være dialektisk nøytral og sikre konfidensielle hensyn uten provosere eller begrense fremstillingen.

Skal bruke de neste ukene frem mot første samling til å gruble mer over dette. Jeg er svært mottakelig for innspill, kommentarer eller praktiske eksempler. Kanskje det åpner noen nye muligheter, hvem vet?!

En begivenhetsrik ny uke ønskes!
Hilsen Ine

søndag 6. september 2009

Refleksjoner en søndag


Søndager kan være ganske kjedlige, og en kveld for refleksjon…
Denne søndagen har vært annerledes, veldig fin og berikende på flere måter. Først en rolig start på dagen helt uten planer, så kom en telefon fra en nær venninne som hadde behov for sol og luft og en god prat. Denne samtalen på tur gjennom skogen gjorde dagen min til noe spesielt.

På vei mot en ny arbeidsuke og slutt på helgefritiden. Det kjennes veldig godt å ha en meningsfylt jobb å gå til i morgen, noe å se frem til og vite at det er behov for meg, at noen etterspør min kompetanse og det jeg kan bidra med.

Samtidig er det befriende godt med helg. Et pusterom uten avtaler, forpliktelser og forventninger, hvor jeg kan bestemme selv hva jeg skal gjøre når. Tenker det er nettopp dette som er så godt med ferie og fritid. At vi får en kjærkommen pust i bakken, med mulighet for å pleie sosialt nettverk og koble av med helt andre ting. Jeg henter masse verdifull inspirasjon i fritiden. Det må være utrolig begrensende ikke å ha andre interesser utenfor jobb?

Fritiden hadde ikke vært like givende om jeg ikke hadde en jobb å gå til. Svært mange opplever det å stå uten jobb en eller flere ganger i livet av ulike årsaker. Har selv kjent på dette. Det å være syk, bli satt til side, være utenfor arbeidslivet, ikke ha tilhørighet til en arbeidsplass, ingen kollegaer eller andre som gjør at jeg kjenner meg verdifull eller at livet oppleves meningsfylt. Det gjør vondt, men gir nyttige erfaringer på veien videre tenker jeg.

Etter en god prat rundt Mariholtet med min venninne kjenner jeg på hva som virkelig betyr noe her i livet. Nære relasjoner, aktivitet, en meningsfylt hverdag og følelsen av tilhørighet. En tur i naturen gir meg rom for refleksjoner, luft under vingene og tid til å kjenne etter. Akkurat det jeg trenger for å gå løs på en ny uke, hva nå enn det måtte bringe. Vi burde reflektere mer og løpe mindre….

God søndag og ha en fin ny uke:)
Hilsen fra Ine

Valgets vinnere...

Hva gjør at barnefamilier alltid går seirende ut av valgkampen og politikernes prioriteringer? Igjen hører vi om fattigdom i barnefamilier og stakkars barn av fattige foreldre som ikke får delta i skolekorpset eller organisert idrett. Kontantstøtte, foreldrefradrag, makspris i barnehager, full barnehagedekning og andre direkte og indirekte subsidier, hvor ille står det egentlig til? Uansett hvor mange barn du velger å få, er dette omgjort til et samfunnsansvar, som uten videre innvilges full statsstøtte. Dette er diskriminerende!

Hvorfor tør vi ikke å ansvarliggjøre foreldre som selv har tatt valg som har resultert i barn? Vi som lever alene får ikke kontantstøtte, forsørgerfradrag, fradrag for barnepass, barnetrygd, bidrag eller andre statssubsidier. Jeg bidrar med et anselig beløp til kemneren årlig, er ene og alene ansvarlig for mine utgifter, min livsførsel og mitt private forbruk. Det er på høy tid å innføre skattefradrag for aleneboere!

Det er ingen menneskerett å få barn, for så å få barnetrygd og dekket sitt private forbruk med velsignelse fra Staten. På èn lønn skal jeg dekke akkurat like store renteutgifter på lån, kommunale utgifter, lisensutgift, eiendomsskatt og andre fellesutgifter som en barnefamilie på 7! Flott at det settes barn til verden for å opprettholde folketallet, men er det riktig at enkeltgrupper skal forfordeles på denne måten? Ingen politikere tør å røre ved noen av godene til barnefamilier, det er politisk ukorrekt.

Vi er over 820.000 aleneboere i Norge i dag, enten frivillig eller ufrivillig. Politikere må våkne og innse at denne gruppen bærer store deler av samfunnsansvaret for våre fellesgoder. Krf's kjernefamilie mer en ideologi enn en realistisk livsform. Heldigvis er vi så privilegerte i Norge at vi kan gjøre egne valg. Likevel har vi ennå et stykke igjen før demokratiet omfatter oss alle. ”Alle skal med” blir en floskel fra AP uten mening og innhold!

God helg:)
Hilsen Ine