Valgets vinnere...

Hva gjør at barnefamilier alltid går seirende ut av valgkampen og politikernes prioriteringer? Igjen hører vi om fattigdom i barnefamilier og stakkars barn av fattige foreldre som ikke får delta i skolekorpset eller organisert idrett. Kontantstøtte, foreldrefradrag, makspris i barnehager, full barnehagedekning og andre direkte og indirekte subsidier, hvor ille står det egentlig til? Uansett hvor mange barn du velger å få, er dette omgjort til et samfunnsansvar, som uten videre innvilges full statsstøtte. Dette er diskriminerende!

Hvorfor tør vi ikke å ansvarliggjøre foreldre som selv har tatt valg som har resultert i barn? Vi som lever alene får ikke kontantstøtte, forsørgerfradrag, fradrag for barnepass, barnetrygd, bidrag eller andre statssubsidier. Jeg bidrar med et anselig beløp til kemneren årlig, er ene og alene ansvarlig for mine utgifter, min livsførsel og mitt private forbruk. Det er på høy tid å innføre skattefradrag for aleneboere!

Det er ingen menneskerett å få barn, for så å få barnetrygd og dekket sitt private forbruk med velsignelse fra Staten. På èn lønn skal jeg dekke akkurat like store renteutgifter på lån, kommunale utgifter, lisensutgift, eiendomsskatt og andre fellesutgifter som en barnefamilie på 7! Flott at det settes barn til verden for å opprettholde folketallet, men er det riktig at enkeltgrupper skal forfordeles på denne måten? Ingen politikere tør å røre ved noen av godene til barnefamilier, det er politisk ukorrekt.

Vi er over 820.000 aleneboere i Norge i dag, enten frivillig eller ufrivillig. Politikere må våkne og innse at denne gruppen bærer store deler av samfunnsansvaret for våre fellesgoder. Krf's kjernefamilie mer en ideologi enn en realistisk livsform. Heldigvis er vi så privilegerte i Norge at vi kan gjøre egne valg. Likevel har vi ennå et stykke igjen før demokratiet omfatter oss alle. ”Alle skal med” blir en floskel fra AP uten mening og innhold!

God helg:)
Hilsen Ine