Nok en julehøytid står for døren

Ruset på julemusikk, julestjerner og pepperkaker er adventstiden for mange årets høydepunkt. Julebord med pinnekjøtt og lutefisk i flere omganger, det bare å hive innpå det du makter å svelge unna. Vi må jo spise så det lønner seg? Om du ikke er ute ofte ellers, så er julebordet anledningen for å slippe seg løs, hemningsløs, denne ene gangen i året. Ingen som reagerer om skjørtekanten er oppunder truseforet, eller ribbefettet drypper nedover det nye silkeslipset. Det er jo julebord, og alt er lov. Om du aldri drikker akevitt er dette likevel kvelden for å prøve det meste. Stemningen stiger mens taleevne, samvittighet og empati reduseres tilsvarende.

Men adventstiden består av mer enn julebord. Nesten alle har det like travelt. Vi fyller opp med sosiale avtaler og planlegger hvordan og med hvem juledagene skal tilbringes. Sjelden planlegger vi like mye like lang tid i forveien, og sjelden plotter vi inn like mange aktiviteter i kalenderen over så kort periode. Men etter den søte kløe kommer gjerne den sure svie. Over nyttår sitter vi igjen med ekte følelse av hangover, med velfylte kredittkort og minner fra julenissen som glemte hva vi ønsket oss aller mest i år også. Tid?

Tid står ikke på noen ønskeliste, tiden er kostbar, men kan ikke verdsettes. Jeg tenker det er underlig at vi skal fylle opp tiden med så mange forpliktelser når vi først har noen fridager. Fortsatt er jeg like forundret over foreldre som ønsker seg ”snille barn”. Men ærlig talt - hvilken realitetsorientering ligger i dette? Er det ikke et foreldreansvar å sørge for snille og trygge barn? Det er i alle fall ikke julenissen sitt ansvar! Hva med å ønske seg mer tid sammen, over hele året, ikke bare i julaften?

Julen er en familiehøytid, hvor det er ”tradisjon” for at alle skal være sammen og ha det like hyggelig. Selvsagt er det gøy for barna med pakker og tid sammen med familien. Ved å erkjenne medaljens bakside, vet vi også at halvparten av alle ungene er kasteballer mellom foreldre som ikke lenger bor sammen. Uansett hvor store ungene er, vil det alltid være slik at mor og far synes julaften er stusselig uten sine egne barn. Det forstår jeg godt. Men er det en selvfølge at alle nødvendigvis må være sammen denne ene dagen i året? Vi har 364 andre dager i året som vi også kan dele. Verden går fremover, livsmønstre endrer seg og tradisjonell familiejul får nye dimensjoner.

Nå tror du sikkert at jeg er motstander av julen, men det er jeg ikke. Jeg bare reflekterer over alle forventninger til julen. Synes det er alt for mange urealistiske forventninger til hvordan vi skal forberede og tilbringe julehøytiden. Jeg har stor respekt for ulike valg, og gleder meg derfor til samfunnet aksepterer alternative valg, og erkjenner at julen ikke bare er forbeholdt familien. Uansett sivilstand, livsform eller behov tenker jeg julen har flere sider…

Hilsen Ine